Fra Harry Hamming

Det ble langløp på Dølisjøen i Odal på søndag. Det skulle bli en mye tøffere gjennomføring enn vi trodde. Ikke var det bare vind som plaget oss men de høye temperaturene de siste dagen hadde gjort at snøen hadde smeltet og lå som vann på isen. Overflaten ble sprø og glei ikke, men det verste var at det lå noen steder 20 cm med vann på isen som vi måtte gjennom. Vi ble gjennomvåte hele gjengen. Til tross for dette klarte gutta å gjennomføre 50 og jentene 20 km.
Runar begynte friskt og prøvde å følge de litt mere erfarne løpere men dessverre måtte han etter 15 km slippe de andre og måtte gå resten alene. Han endte allikevel på 6. plass. Til tross for at han var våt og en del åpne sår på foten var han fornøyd. Jentene gikk i dems eget tempo og fullførte med stil. Jenny hadde en plan med plastposer for å holde vannet ute av skøytene men fikk ikke uttelling for det. Plastposene fylte seg med vann og hun fikk en par kilo ekstra på hvert ben. Plastposene måtte tømmes engang ibland.
Rune og Per gikk i eget tempo og første langløpet ble veldig tøff for dem. Det ble 3 lange timer på isen for de. Harry angret på at han hadde slipt skøytene, de gikk igjennom isen hele tiden, og det var ikke snakk om å gli. Rund 32 km datt han og ble vått fra topp til tå, de siste kilometerne ble en kald og vond fornøyelse.
Vi kan slå fast følgende: Moro var det absolutt ikke, men vi er glade for at vi klarte å gjennomføre løpet, og vi kommer aldri i livet til å glemme denne søndagen!